Ur 2
Dette er et "gullur" for damer.
Dette er en automat fra Timex.
Et "gullur" med "krokodillerem" fra Timex.
Et gjennomsiktig lommeur av ukjent opprinnelse.
Et sveitsisk lommeur av ukjent merke. Se innmaten
på siden "Ur".
Dette er et av de kjente "Balder"-urene.
Dette er en litt anderledes tidsmåler. Denne
viser datoen, og stilles manuellt.
Dette er et Venner koblingsur. Det er en gave
fra svigersønnen.
Jeg har fått meg et nytt ur. Dette er
et stoppeur, men ikke av den gammeldagse typen. Det har vært
vanlig frem til disse dager å dele inn minuttene i 60 sekunder.
Dette er håbløst gammeldags og forferdelig upraktisk.
Ti-tallsystemet har vunnet frem på de fleste områder
i den moderne verden, og dette er tatt hensyn til ved konstruksjonen
av dette uret. Når viseren har vandret én runde, har
den naturligvis vandret i 100 sekunder. For å illustrere hvor
tåpelig det gammeldagse systemet er, nevner jeg følgende:
Med det moderne uret er rundetiden 100 sekunder.
Med det gammeldagse systemet blir rundetiden halvannet minutt
og ti sekunder. Hva slags tid er det? Det er ikke praktisk å
dele opp tiden i bolker på halvannet minutt og ti sekunder.
Jeg nevner et annet eksempel: Jeg har nettopp skiftet
en kokeplate i komfyren. Siden det var på fritiden, forbeholder
jeg meg retten til å skifte så lenge jeg vil. Jeg
koste meg med arbeidet, og når jeg var ferdig, viste stoppeklokken
at den forløpte arbeidstid var 2143 sekunder. I moderne tid
blir dette drøye 21 minutter. Jeg tviler på at en elev
ved den videregående skole greier å regne ut hvor mange
minutter dette blir efter den gamle tidsregningen, for det systemet
er altfor tungvint. Om bare myndighetene nå kan stoppe galskapen.
Et moderne minutt bør ha en varighet på 100 sekunder. En
time bør vare 100 minutter. En dag bør vare 10 timer, slik
natten også burde være. En uke bør vare 10 døgn,.
En måned bør vare 10 uker, og et år bør vare
10 måneder. Dette systemet vil gjøre det mye lettere
for bankansatte å beregne renter, og det blir en deilig og lang
sommerferie (når ferien faller på sommertid). Den nye tidsregningen
bør få et ironisk navn, slik det er vanlig i stat og kommune.
Vi har allerede "Kunnskapsløftet", "Miljøetaten", "Forsvaret",
"Moderniseringsminister", "Arbeids- og inkluderingsminister", "Samferdselsminister"
og "Utviklings- og kompetanseetaten".
Dette har jeg arvet av farfar. Skal man tro teksten
på urskiven, er dette et ur fra Rode, i Kragerø.
Dette er et Heuer stoppeur. Dette uret har man ment
å bruke i tidsrummet mellem den gammeldagse måten å
måle tiden på (med seksti sekunder i minuttet), og den
moderne måten som helt sikkert kommer. Det er lett å se
at urskiven er delt inn i seksti, såvel som i hundre sekunder.
Heuer har tenkt fremover, og det er vel derfor dette merket er såpass
anerkjent.
Nytt stoppeur. Dette er et Hanhart stoppeur av typen Felix.
Det er oppkalt efter en katt, og det er jo kjempemorsomt.
Dette er en såkalt "osteklokke". Den trekkes opp på
søndager, og så har man glede av den hele uken. Den støyer
svært lite, så det har vært vanlig å plassére
en slik klokke i det samme rummet som fjernsynet er plassért.
Dette er et stoppeur som er til å gjøre tidsstudier
i industrien med. I industrien har man vært spent på hvor
lang tid det tar for en hermetikkarbeider å stable sardiner i
en sardinboks, eller hvor fort en postmann kan bevege seg med postsekk.
Jeg husker godt tidsstudiene fra syttitallet, da jeg var postmann i
Oslo sentrum. Verdiene blir brukt til å redusére lønnen
til de ansatte, eller for å finne ut om det lønner seg å
bytte ut ansatte med maskiner. I filmen "Schindlers liste" kunne vi se
et tilsvarende ur demonstrert på hengselfabrikken. For nøyaktigere
avlesning er skalaen forstørret, slik at viseren rotérer
en hel runde på ti sekunder. Om man har behov for å lese av
tider uten å stanse uret, er dette uret utstyrt med en særskilt
viser som kan stanses uten at uret stanses. Kjekt. På fransk kalles
dette "rattrapante", på tysk "Doppfelkronograf". I norsk sprog sier
vi at uret er kapabelt til å ta mellemtider. Uret er ikke særlig
egnet til å måle tidsrum som strekker seg over ti minutter.
Det kan selvfølgelig benyttes til å måle langvarige
begivenheter, men det vil da stille store krav til tidtagerens matematikkferdigheter.
Skal man for eksempel måle et tidsrum på 11 minutter og 17,4
sekunder, må tidtageren kunne legge sammen 10 minutter og 1 minutt
og 17,4 sekunder.
Nok et koblingsur. Også dette er en gave fra svigersønnen.
Dette lommeuret er nærmest en gave fra Roland. Jeg fikk det
omtrent kastet efter meg.
Dette er en nøkkeltrekker. Den er produsert i Birmingham på
begynnelsen av forrige århundre. Dette forteller stemplene inni
uret. De forteller faktisk nøyaktig hvilket år det blev lavet,
og navnet på sølvsmeden. Morsomt.Jeg har spurt mange urmakere
om hvordan dette uret skal stilles. Jeg er glad jeg ikke har fulgt rådene.
Til sist måtte jeg granske uret for å finne ut av det. På
bildet til høyre vises tydelig at stammen som viserne er festet
til er firkantet. Firkanten passer godt i det firkantede hullet i nøkkelen.
Man trær ganske enkelt nøkkelen ned på firkanten, og
dreier medurs helt til klokken viser faktsik tid. (Dette har jeg fått
bekreftet av urmakeren til Bjerke i Karl Johans gate.)
Disse merkene fant jeg på nøkkeltrekkeren. På skiven
står navnet til urmakeren, nemlig Thomas Russel & son fra Liverpool.
Det er lett å se at serienummeret er 752924. Sølvsmedens initialer
er W. E. Slik stemplet William Ehrhardt sine arbeider. Briter har
noe de kaller Townmark. Et løveansikt er London, krone er Sheffield,
anker er Birmingham, tårn i trekant er Newcastle, person med skjold
er Dublin, tårn ved siden av hverandre er Edinburgh, fisk og slikt
er Glasgow. Siden et anker er præget i lokket, viser det at sølvsmedlauget
har hovedsete i Birmingham. Løvestempelet som blev brukt fra 1820
og utover viser at det er Sterligsølv med en gehalt på 925
%º. En "u" minuskel i et skjold viser at uret er fra 1919 såfremt
det er fra Birmingham. Alt dette fant jeg da jeg søkte på "Silver
hallmarks".
Dette uret kjøpte jeg av Robert. Det er et Elgin lommeur. Det går
som en klokke. Serienummer 8177306. Forniklet grade 148 klasse 9 Elgin,
størrelse 18 (44,87mm), produsért i 1899, med 17 jævler
og micrometerregulator.
ur, ur3
Hjemme, tilbake til Bilder.