Eggekokerkalkulator


Når man skal koke egg slik at de blir perfekte, er det mange faktorer som spiller inn. Man må ta hensyn til koketemperaturen, temperaturen på egget når det legges i gryten og størrelsen på egget. Koketemperaturen vil endres noe med lufttrykket  -  lavere lufttrykk gir lavere kokepunkt. Jo høyere man befinner seg (på fjellet), desto lavere er lufttrykket.

Jeg liker best at egget har fast hvite og litt bløt plomme. For at jeg skal få egget slik, har jeg utviklet en eggekokerkalkulator. Den gjelder bare for vanlige hønseegg, så de som har tilgang til andeegg eller gåseegg, må koke i lenger tid.

For at egget ikke skal sprekke når jeg har det i vannet, har jeg litt salt i kokevannet. (Kjemikere tror at man har salt i vannet for at eggehviten skal koagulere, slik at den ikke flyter utover dersom skallet sprekker. Fysikere vet at skallet ikke kommer til å sprekke hvis man har salt i vannet, pga et fenomen som kalles "fukting". Fukting gjør at skallet ikke lenger er så tett, slik at luften slipper ut av egget heller enn å danne trykk. Det er det samme fenomenet man ser i regnvær hvis man sitter i et telt med bomullsduk. Duken er bare tett hvis man ikke berører den på innsiden. Hvis man berører den, vil duggdråpene sprekke, og duken blir fuktet. Så begynner duken å lekke.)  Husk å skylle egget i koldt vann såsnart det er kokt ferdig. Hvis ikke vil ikke kokeprosessen stanse, og egget blir hårdere.

Hvis du ikke vet temperaturen på egget, kan du sette 10 grader i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat.
Hvis du ikke vet hvor varmt det kokende vannet er, kan du sette 100 grader i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat.
Hvis du ikke vet vekten på egget, kan du sette 65 gram i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat. (Det blir bedre om man setter  vekten i milligram.)

Eggets temperatur (t):______


Koketemperaturen (T):______


Eggets vekt (m):______

Tallene fører du direkte inn på skjermen med whiteboard-penn, eller annen penn som kan viskes bort. Har du ikke penn, kan du berøre skjermen mens du tenker på tallet, det gir godt nok resultat.

Beregnet resultat: For å få perfekt egg må det koke i 9 minutter.

Hvis du er et sted der det ikke er tilgang til internettet, kan du bruke denne formelen: Koketiden = (1/( t*T*m))+k

"k" er et tall som kalles "Skillers konstant". Den beregnes slik: k = 3600/400, der 3600 er antall sekunder i et minutt, og 400 er antall grader i breddecirkelen der du befinner deg, målt i gon (nygrader). Hvis du ikke vet ved hvilken breddecirkel du befinner deg, kan du bruke 400. Det blir godt nok. (Dette gjelder for Vestfold.)

Det gir alltid perfekt resultat.



Egg som er kokt i 9 minutter.

For vanlige folk er beregningsmåten over god nok, men dersom en skikkelig nurd skulle finne på å koke seg egg, kan nøyaktigheten bedres ubetydelig. Man vil få et litt dårligere resultat om man velger å bruke grader Rèaumur heller enn grader Celsius. Litt bedre blir det med grader Rømer enn med grader Celsius. Grader Fahrenheit bedrer presisjonen ytterligere, og Kelvin endnu et hakk. Det aller beste er dog om temperaturen settes inn i grader Rankine. Hurra for den som har et slikt thermometer. (Grader Newton gir dårlig resultat, og grader Delisle er ubrukelig i denne sammenheng, unntagen hvis man koker egg høit oppe på fjellet.)


Det finnes mange mennesker på internettet med større teknisk innsikt enn meg. En slik person har vært elskverdig og gjort meg oppmerksom på at koketiden kan beregnes mye mer nøyaktig enn min kalkulator beregner. Da jeg testet kalkulatoren hjemme hos meg selv, gav den perfekt resultat. Jeg liker å sette kjernetemperaturen til 88 grader. Jeg har spurt vedkommende om jeg kan få publisere den forbedrede kalkulator, med kreditering (for å opplyse massene), og dette er svaret:



Hei. Du kan selvfølgelig publisere kalkulatoren på din nettside og du må gjerne kreditere meg, Wilhelm Bøe, som utvikler, men jeg kan ikke ta hele æren alene.    Mitt regneark bygger på tre kilder. 

Koketid for egget: Universitetet i Oslo:

https://www.dinside.no/bolig/slik-koker-du-egg/61079849 

En modell for trykk i atmosfæren: Lommebok for ingeniører, B. A Kleiber, 1972, s 121, Aerostatikk:

https://www.nb.no/items/32055beee8d9a48ac5bea34035ccc99c?page=89&searchText= 

Vannets kokepunkt er beregnet etter absolutt trykk etter Antoines formel:

http://ddbonline.ddbst.de/AntoineCalculation/AntoineCalculationCGI.exe?component=Water

Jeg har brukt formelen til å beregne absolutt lufttrykk, P2, der egget kokes. H2 er høyde over havet på stedet. P1 er det meteorologene refererer til som det relative lufttrykket på stedet, hentet fra  for eksempel yr.no. Dette er en beregnet størrelse med referanse til havnivå og brukes for å kunne sammenligne målinger fra forskjellige steder med ulik høyde. Utgangspunktet for en slik beregning er nettopp det absolutte lufttrykket på stedet. Det beste for beregningen er selvfølgelig å avlese det  absolutte lufttrykket direkte fra en trykkmåler, for eksempel et barometer som er kalibrert ved havnivå. I regnearket refererer H1 til høyden ved havnivå, H1 = 0, og er derfor utelatt. En tredje faktor som er vanskelige å beregne er tm, gjennomsnittstemperaturen til temperaturene ved kokestedet og ved havnivå. Formelen forutsetter antagelig at H1 og H2 er lokalisert over samme punkt på jorda. Hytta der jeg jobbet med dette prosjektet ligger på Ustaoset på 1022moh. Der er det naturlig nok ingen temperatur ved havnivå. Nærmeste referanser er Eidfjord og Flåm på Vestlandet, som begge kan ha en helt annen værsituasjon enn Ustaoset. Jeg har tippet at en slik gjennomsnittstemperatur kanskje best kan vurderes ut fra Oslo hvis det er like værforhold på begge steder. Som en liten kuriositet bør  det nevnes at tabellen for 0°C oppgitt etter formelen  i B. A Kleibers formelsamling best passer mitt  regneark ved en gjennomsnittstemperatur på -2°C.

Kalkulatoren fungerer ikke hvis ønsket  sluttemperatur i plommen, TP, er høyere enn kokevannets temperatur gitt av høyden. Et eksempel du kan prøve er bløtkokt eller hardkokt strutseegg på Kilimanjaro. Gitt diameter på 14cm, høyde 5149m og Tm på 0°C, får jeg et bløtkokt egg etter drøyt en time. Kalkulatoren feiler ved hardkokt egg fordi kokevannet ikke når 85°C;  Egget blir aldri hardkokt (i følge kalkulatoren).


Mvh Wilhelm Bøe

Kalkulatoren er utviklet på et sted som kalles for "Klippen". Her er den: Egg på Klippen. Den må muligens lastes ned, og lagres lokalt. Ellers åpnes den kanskje i skrivebeskyttet stand, så parametrene ikke kan endres.


Hjemme, tilbake til Bilder