Nu er alderen virkelig tyngende for meg som var
så ung og sprek. Synet er ikke som det var, og kommer sikkert
til å bli værre. Jeg har forberedt meg godt, og kjøpt
armbåndsur tilpasset svaksynte og blinde. Dette er et ARSA
braille-ur. Med knappen på siden kan jeg få lokket til
å sprette opp slik at jeg kan berøre viserne. Kjekt.
Alle urene fra ARSA er håndlavet, så de er svært
eksklusive. Fabrikken har tolv ansatte som samler verk. Gründeren
het Auguste Reymond.
For sikkerhets skyld kjøpte jeg to ARSA
braille-ur. Det kan jo hende at synet svikter på begge
øynene. Det er nevnt at glasset på dette uret er
ripete. Hva vet jeg?
Dette uret har jeg hatt i mange år. Det
er fra en sveitsisk fabrikant som kaller seg "Roamer". De har
en patentert kasse som skal beskytte uret mot fukt. Det "Roamer"
er mest kjent for er at de forbedret måten selvtrekkende verk
trekker seg på. Man får et lite vinkeltap når skinken
endrer retning, men "Roamer" har altså minsket dette tapet.
Dette er et Fortis ur. De er mest kjent for at de tok patent
på det automatiske arbåndsuret i 1926. Senere var de
først ute med et selvtrekkende arbåndsvekkerur. Russerne
var så begeistret for dette at de har utstyrt alle sine cosmonauter
med et slikt. Det er sikkert nyttig ute i verdensrummet. Uret går
godt.
Efter at jeg har presentert favoritturet til de
russiske cosmonautene er det bare rett og rimelig (for balansens
skyld) at jeg presenterer en Omega. Alle vet at en kjent, feminin
britisk agent med kallenavn 007 bruker Omega ur. Fullt så kjent
er det kanskje ikke at dette er det foretrukne merket for amerikanske
astronauter. Dette er en Omega lommekronograf. Det betyr at fabrikanten
har benyttet anledningen til å fylle tomrummet i urkassen med
en stoppeklokke. Nett.
Importert til London (oppned omega). Kassen produsert
i 1912-1913 (r i skjold). Selling Agency London, gull-og-sølvklokkeimportør
(SA). Serienummer 5058473 (klokken produsert i 1916-17) . Sterlingsølv
eller bedre (925). Minst 93,5 % sølv (sveitsisk merke 0,935).
Tre bjørner (0,935 eksporteres til Britannia). Hva i all verden
betyr en krone over G? Det er sikkert sølvsmeden.
Dette er også en kronograf. Jeg aner ikke
hvilket merke, men jeg kan garantere at den aldri har vært
på månen. Likevel må vi kunne si at urmakeren har ønsket
å reise en bauta efter seg. For å garantere at stoppeklokken
skal kunne avleses med stor nøyaktighet, er urskiven delt inn i 300
sekunder pr. minutt. Det var nok meget i attenhundredeoghvitkål (kassen
blev ferdig i 1902), men dagens stoppeklokker viser villig frem tusendels
sekunder.
Importert til London (oppned omega). Sterlingsølv
eller bedre (925). 1902-03 (h i skjold). GB i krone er sikkert
sølvsmeden.
Et kjipt, dobbeltkapslet lommeur. Efter en stund
i lommen spretter lokket opp. Efter nok en stund brekker lokket
av.
Omega!
Dette damearmbåndsuret for blinde (ARSA Braille)
ser ut til å ha vært i flittigere bruk enn de andre
braille-urene mine. Knastene i urskiven er slitt blanke, og det
er en sprekk i emaljen. Jeg synes likevel at det er et flott ur.
Sjakk er i vinden. Det er å grunn av stormesteren
Magnus Carlsen. Den avbildede klokken blev brukt i "The Piatigorsky
Cup Tournament" i 1963. Den har tilhørt en kar som heter Tigran
Petrosian.
Dette er et russisk sjakkur av merke Yantar.
Dette er et bord-ur. Det viser tiden med Nixie-rør.
Av elektroniske ur er dette den nobleste typen. Jeg bruker det som
vekker-ur. Det har tre døgns gangreserve, og det kommer godt
med her i Vestfold. Strømmen går støtt.
Dette er enda et ur med Nixie-rør. Det står
på badet. Jeg trenger et bade-ur som ikke plager øynene
sterkt på morgenen. Dette uret kan settes opp slik at rørene
leverer kun den lysmengden jeg ønsker. Herlig.
Dette er et vekkerur fra ARSA. Jeg har ikke mange håndlavede
vekkerur, men jeg har dette. ARSA er mest kjent for sine blinde-ur,
men de laver også konvensjonelle ur.
Dette er et usedvanlig smukt blinde-ur fra ARSA. Blinde vil
også omgi seg med vakre ting. Uret har ikke krystall, og det
er for at brukeren skal kunne komme til viserne. Slik kan man føle
hvor meget klokken er. Dette uret trenger man bare trekke en gang i
uken. Det går åtte dager i strekk.
Her er enda en nøkkeltrekker. Uret er lavet av en urmaker
som het Auguste Favre. Han har ikke noe med luksusurfabrikanten A.
Favre & fils å gjøre. Auguste startet som urmaker
i 1888. Logoen med løve og orm begynte han å bruke i desember
1925, så uret er fra den tiden. 26. juli 1928 hadde han skiftet logo
til en dame som satt oppå ryggen til en løve. Urets tidligere
eier het Julius Edgar Lilienfeldt, som man kan se av initialene på
baksiden av uret. Julius led av hveteallergi, og reiste land og strand
rundt for å finne et sted å slå seg ned. På en
av disse reisene havnet han i Munkedal i Sverige, hvor han solgte uret.
Han var ikke misfornøyd med uret på noen måte, men
han hadde lyst på et elektronisk ur, for han var villt opptatt
av elektronikk. Han solgte dette uret i 1961, i håb om å få
kjøpt seg et Bulova Accutron-ur, som var bestykket med en transistor
og en svingekrets bestående av spoler og kondensatorer. Den første
transistoren blev lavet i 1948, mange år efter at J. E. Lilienfeldt
fant opp felteffekttransistoren (1925) og elektrolyttkondensatoren (1931).
Det var litt plunder å åpne Accutronen for å finne ut
hvordan den var koblet, men alt går med litt makt. Vi kan se av tegningen
at det ikke blev benyttet en felteffekttransistor, men det er værst
for dem som har slikt ur. Batterilevetiden blir mye dårligere. Det
blev heller ikke benyttet elektrolyttkondensatorer, men det er bare bra.
Verdiene som er brukt i skissen gjelder ved 360 Hz.
Siste:
Det er kommet meg for øret at den britiske matematikeren John Edensor
Littlewood var i Munkedal (mamma'n hans, Sylvia, var fra Munkedal) på
omtrent samme tid som Lilienfeld. Littlewood er kjent for sine matematiske
analyser. Han er mest kjent for "Littlewoods law". I følge Littlewoods
law skjer det et mirakel omtrent en gang i måneden. Det kan hende
at han kjøpte uret av Lilienfeld før initialene blev inngravert,
og så graverte sine egne initialer i kassen før han solgte
uret til Robert (min antikvitetshandler), men hvor sannsynlig er det?
Dette uret viser tiden i stummende mørke, men hva er så spesielt
med det? Alle ur som viser tiden, viser selvfølgelig tiden også
i stummende mørke. Uret vet jo ikke om det er lyst eller mørkt,
og har vel heller ikke evnen til å slutte å vise tiden under spesielle
lysforhold. Det som er spesielt med dette uret, er at det ikke har krystall,
slik at man kan berøre viserne og kjenne hva uret viser. Jeg har mange
slike ur, men dette er det eneste lommeuret jeg har som er slik. Det er spesielt.
