Ur 3



Nu er alderen virkelig tyngende for meg som var så ung og sprek. Synet er ikke som det var, og kommer sikkert til å bli værre. Jeg har forberedt meg godt, og kjøpt armbåndsur tilpasset svaksynte og blinde. Dette er et ARSA braille-ur. Med knappen på siden kan jeg få lokket til å sprette opp slik at jeg kan berøre viserne. Kjekt. Alle urene fra ARSA er håndlavet, så de er svært eksklusive. Fabrikken har tolv ansatte som samler verk. Gründeren het Auguste Reymond.



For sikkerhets skyld kjøpte jeg to ARSA braille-ur. Det kan jo hende at synet svikter på begge øynene. Det er nevnt at glasset på dette uret er ripete. Hva vet jeg?




Dette uret har jeg hatt i mange år. Det er fra en sveitsisk fabrikant som kaller seg "Roamer". De har en patentert kasse som skal beskytte uret mot fukt. Det "Roamer" er mest kjent for er at de forbedret måten selvtrekkende verk trekker seg på. Man får et lite vinkeltap når skinken endrer retning, men "Roamer" har altså minsket dette tapet.




Dette er et Fortis ur. De er mest kjent for at de tok patent på det automatiske arbåndsuret i 1926. Senere var de først ute med et selvtrekkende arbåndsvekkerur. Russerne var så begeistret for dette at de har utstyrt alle sine cosmonauter med et slikt. Det er sikkert nyttig ute i verdensrummet. Uret går godt.


 
Efter at jeg har presentert favoritturet til de russiske cosmonautene er det bare rett og rimelig (for balansens skyld) at jeg presenterer en Omega. Alle vet at en kjent, feminin britisk agent med kallenavn 007 bruker Omega ur. Fullt så kjent er det kanskje ikke at dette er det foretrukne merket for amerikanske astronauter. Dette er en Omega lommekronograf. Det betyr at fabrikanten har benyttet anledningen til å fylle tomrummet i urkassen med en stoppeklokke. Nett.
Importert til London (oppned omega). Kassen produsert i 1912-1913 (r i skjold). Selling Agency London, gull-og-sølvklokkeimportør (SA). Serienummer 5058473 (klokken produsert i 1916-17) . Sterlingsølv eller bedre (925). Minst 93,5 % sølv (sveitsisk merke 0,935). Tre bjørner (0,935 eksporteres til Britannia). Hva i all verden betyr en krone over G? Det er sikkert sølvsmeden.



Dette er også en kronograf. Jeg aner ikke hvilket merke, men jeg kan garantere at den aldri har vært på månen. Likevel må vi kunne si at urmakeren har ønsket å reise en bauta efter seg. For å garantere at stoppeklokken skal kunne avleses med stor nøyaktighet, er urskiven delt inn i 300 sekunder pr. minutt. Det var nok meget i attenhundredeoghvitkål (kassen blev ferdig i 1902), men dagens stoppeklokker viser villig frem tusendels sekunder.
Importert til London (oppned omega). Sterlingsølv eller bedre (925). 1902-03 (h i skjold). GB i krone er sikkert sølvsmeden.



Et kjipt, dobbeltkapslet lommeur. Efter en stund i lommen spretter lokket opp. Efter nok en stund brekker lokket av.



Omega!




Dette damearmbåndsuret for blinde (ARSA Braille) ser ut til å ha vært i flittigere bruk enn de andre braille-urene mine. Knastene i urskiven er slitt blanke, og det er en sprekk i emaljen. Jeg synes likevel at det er et flott ur.



Sjakk er i vinden. Det er å grunn av stormesteren Magnus Carlsen. Den avbildede klokken blev brukt i "The Piatigorsky Cup Tournament" i 1963. Den har tilhørt en kar som heter Tigran Petrosian.



Dette er et russisk sjakkur av merke Yantar.



Dette er et bord-ur. Det viser tiden med Nixie-rør. Av elektroniske ur er dette den nobleste typen. Jeg bruker det som vekker-ur. Det har tre døgns gangreserve, og det kommer godt med her i Vestfold. Strømmen går støtt.



Dette er enda et ur med Nixie-rør. Det står på badet. Jeg trenger et bade-ur som ikke plager øynene sterkt på morgenen. Dette uret kan settes opp slik at rørene leverer kun den lysmengden jeg ønsker. Herlig.




Dette er et vekkerur fra ARSA. Jeg har ikke mange håndlavede vekkerur, men jeg har dette. ARSA er mest kjent for sine blinde-ur, men de laver også konvensjonelle ur.




Dette er et usedvanlig smukt blinde-ur fra ARSA. Blinde vil også omgi seg med vakre ting. Uret har ikke krystall, og det er for at brukeren skal kunne komme til viserne. Slik kan man føle hvor meget klokken er. Dette uret trenger man bare trekke en gang i uken. Det går åtte dager i strekk.




Her er enda en nøkkeltrekker. Uret er lavet av en urmaker som het Auguste Favre. Han har ikke noe med luksusurfabrikanten A. Favre & fils å gjøre. Auguste startet som urmaker i 1888. Logoen med løve og orm begynte han å bruke i desember 1925, så uret er fra den tiden. 26. juli 1928 hadde han skiftet logo til en dame som satt oppå ryggen til en løve. Urets tidligere eier het Julius Edgar Lilienfeldt, som man kan se av initialene på baksiden av uret. Julius led av hveteallergi, og reiste land og strand rundt for å finne et sted å slå seg ned. På en av disse reisene havnet han i Munkedal i Sverige, hvor han solgte uret. Han var ikke misfornøyd med uret på noen måte, men han hadde lyst på et elektronisk ur, for han var villt opptatt av elektronikk. Han solgte dette uret i 1961, i håb om å få kjøpt seg et Bulova Accutron-ur, som var bestykket med en transistor og en svingekrets bestående av spoler og kondensatorer. Den første transistoren blev lavet i 1948, mange år efter at J. E. Lilienfeldt fant opp felteffekttransistoren (1925) og elektrolyttkondensatoren (1931). Koblingsskjemaet over Accutronen fant jeg på hjemmesiden til Martin Marcus.

Siste:  
Det er kommet meg for øret at den britiske matematikeren John Edensor Littlewood var i Munkedal (mamma'n hans, Sylvia, var fra Munkedal) på omtrent samme tid som Lilienfeld. Littlewood er kjent for sine matematiske analyser. Han er mest kjent for "Littlewoods law". I følge Littlewoods law skjer det et mirakel omtrent en gang i måneden. Det kan hende at han kjøpte uret av Lilienfeld før initialene blev inngravert, og så graverte sine egne initialer i kassen før han solgte uret til Robert (min antikvitetshandler), men hvor sannsynlig er det?




Dette uret viser tiden i stummende mørke, men hva er så spesielt med det? Alle ur som viser tiden, viser selvfølgelig tiden også i stummende mørke. Uret vet jo ikke om det er lyst eller mørkt, og har vel heller ikke evnen til å slutte å vise tiden under spesielle lysforhold. Det som er spesielt med dette uret, er at det ikke har krystall, slik at man kan berøre viserne og kjenne hva uret viser. Jeg har mange slike ur, men dette er det eneste lommeuret jeg har som er slik. Det er spesielt.


Hjem, tilbake til Bilder, Ur, Ur2