Pølse

Det blir ikke skikkelig gøy i jòlen uten pølser, så i desember må man starte produksjonen dersom det skal bli feiring. Bonden, Fysen og Fisle var invitert med venner til Storbondens gods, der vi lavde ordentlig gode pølser. Slik gjorde vi:



Efter å ha drept og partért dyret, lot vi det passére noen ganger gjennem en kvern. Syv-åtte ganger bør det helst være, men på grunn av et spesielt ritual som må gjennemføres hver gang kjøttet har passért, er det mange som ikke ser seg i stand til å kverne mer enn fem ganger. Man kan gjerne la krydderet gå samme veien som flesket.



Det oppstår lett usikkerhet om hvaslags krydder og annet som skal i pølsen. Henriette konsultéres.



Det er stort arbeid å lave pølser, så mange må delta for at det skal bli et godt resultat. Vi sier at resultatet er godt dersom det blir mange, gode pølser.



Herren til venstre ser uvirksom ut, men i virkeligheten står han bare og hviler. Når man skal lave pølser, trenger man en gjerningsmann. Han har blod på hendene, og planlegger nye gjerninger.



Mange lurer sikkert på hvordan pølsemakeren klarer å trekke skinnet så trangt på pølsene. Vi bruker et pølsehorn. Dette er bare navnet på redskapen. Pølser har jo ikke horn. (I hvertfall ikke svinepølser.)



Mange følger spent med under stappingen. I bakgrunnen skimtes Gjerningsmannen. Her er det meget som kan gå galt.


Efter stappingen trekkes pølsene i varmt vann. Her gjelder det å passe på så ikke temperaturen blir for høy. Dersom vannet er for varmt, trekker tarmen seg for meget sammen, og sprekker. Efter trekkingen er det greit å kjøle pølsene litt. Dette er for at pølsene skal tåle lagring bedre. Pølsene trenger ikke å lagres, men ingen jeg kjenner kan spise så mange pølser på én gang.



Fire fornøyde fyrer. (Vi er kun tre, men jeg klarer ikke å finne noe bra bokstavrim som begynner på "t".) Nå skal vi hjem og drikke jòl.


Hjemme, tilbake til Bilder

website tracker