Enkle verktøy 2




Dette er en mokkert for urmakere, en makermokkert. Ur er ofte små, så man trenger smått verktøy. En mokkert med stort hode vil lett skjule selve uret for urmakeren. Et stort hode vil også vanligvis ha stor masse, men urmakeren skal oftest ikke utøve vold på verket. Derfor er det tilstrekkelig med en beskjeden mokkert.



Slegge. Ord blir overflødige.



Spett. Dette er mitt mektigste verktøy. Med dette kan jeg rive jorden ut av sin bane. Jeg er misfornøyd med hvordan tingene går, så jeg er på stadig utkikk efter et fast punkt utenfor jorden. Såsnart jeg finner det, skal det bli andre boller. Ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-hah-hah-haah-haaaahhhh-aaaahhhhhhh



Her er spikertrekkeren min. Den er nok ikke så egnet til å trekke spiker med, men stift skal den klare å rykke ut av gjenstridig tømmer.



Dette verktøyet kalles for "rørleggerens beste venn". Jeg snakket med en rørlegger, men han mente at dette verktøyet har ikke noe å gjøre i kategorien "Enkle verktøy". Teorien bak bruken av dette verktøyet er svært komplisért, hevdet rørleggeren. Dessuten hadde han bedre venner.



Dette er en billig pennhammer. Den er god.



En praktfull mokkert. Gave fra svigerfar.



Kofot. Denne kjøpte jeg på Nordby for 10 SEK. Røverkjøp!



Enklere blir det ikke. Denne er til å dælje på.



Dette er en rissenål.



Dette er et vakkert knippe med enkle verktøy. Fra toppen: Maskinspett, spett, kofot, kofot, maskinspett, stiftetrekker, brekkjern, brekkjern og brekkjern. Med dette utstyret kan man brekke ting i stykker.




Dette er en laftebile. Det har intet med lastebiler å gjøre.



Ambolten min. God å ha.



En Gravograph. Dette er egentlig et skrekkelig avansert verktøy, og burde således ligget i en annen katalog.




Dette verktøiet bruker elektrikeren når han skal banke inn Andvigs Patentklammer (APK). Verktøiet heter Andvigs Patentverktøi (APV). Johannes Andvig konstruerte antagelig APV og APK for å hjelpe lillebroren sin, Karl, som var elektriker.Det avbildede verktøi er ment for APK 27, som passer godt til plasticbelagt rørtråd 2,5 kvmm. Det kan også brukes til APK 23. Det er ikke alle som bruker betegnelsen plasticbelagt rørtråd. Nu for tiden sier man simpelt hen PR toogenhalv, eller PR halvannen.Verktøiet blev i sin tid patentert av Johannes Andvig, som hadde fabrikken sin - Elektrofabrikken Johannes Andvig A/S - i Munkedamsveien 3b i Piperviken. Grunnlagt i 1925, da Johannes var 35 år gammel, kjøpt opp og rasert siden. APK skiftet navn til "Klemmi-klammer" da Thorsman overtok, og til "TKK" da Schneider overtok. Nye holdere til TKK er ikke lavet av stål, messing ellet tre, slik APV var. Nu er det edelplastic som gjelder. Det avbildede APV fikk jeg av Aagot, datteren til Johannes, i 1980. Jeg var elektrikerlærling, og møtte på serviceoppdrag hjemme hos Aagot, men hadde glemt verktøiet hjemme. Aagot hadde en gammel verktøikasse efter sin far, og i den hadde hun liggende en APV. Da arbeidet var utført, ville jeg levere tilbake verktøiet, men Aagot sa at jeg kunne beholde det. Hun var i alle fall for gammel til å lære å elektrifisere, sa hun.



 
Dette er en differensialtalje. Den blev oppfunnet i 1854 av engelskmannen Thomas Aldridge Weston. Med denne kan man heise opp hundrevis av kilo, selv om man er utstyrt med armer som frosne skolisser. Den består av en kjetting og to hjul. På det øverste hjulet er det to spor som fører kjettingen. Det ene sporet har litt større omkrets enn det andre. Det er det som utgjør differensen. Lengst til høyre er den nymalt og nyoverhalt.




Tidligere, når man skulle sammenføye treverk, brukte man spiker. Dette var spisse jerntingester som smeden smidde, og som man kunne kjøpe enkeltvis. Efterhvert fant man ut en metode for å klippe lignende dingser ut av en metallplate, og man kunne lave det man kalte klepp, eller kløpp, avhengig av hvor man var oppvokst. I disse dager er det ingen som bruker spiker eller klepp. Trådtrukket stift er enerådende. En ulempe med spiker var at spikeren kunne komme til å splitte treverket. For å unngå dette, kunne man forborre med en navar (eller et spikerbor, om man var oppvokst annensteds). Det var vanlig å forborre for klepp også. Jeg har maskinlavet navar, og håndsmidd navar. Jeg har ikke spiker, så jeg har fotografert klepp (eller kløpp).



Dette er noen av skrutrekkerne mine. Jeg liker at de har treskaft, for det gjør at de er gode å holde i. Skrutrekkerne er avbildet sammen med sektoren min, og en stikkpasser. Til forboring bruker jeg gjerne en navar nå jeg skal skru i en skrue. Dette er særlig viktig med messingskruer i hårdt treverk.


Enkle verktøy
Hjemme, tilbake til Bilder


website stats