Måletingester




Dette er en skyvelære med måleklokke. Når man er gammel er det mye lettere å lese av en slik, enn en med nonieskala. Nøyaktigheten er litt dårligere enn på et micrometer, men siden man er gammel, blir resultatet likevel mye bedre. Jeg forstår ikke dette.



Med dette instrumentet kan jeg finne resonnansen i svingekretser. Når jeg ser en svingekrets skrur jeg bare på dette instrumentet. Da slipper jeg å gjette hva resonnansen er.



Dette er et instrument fra C. E. Johansson. Med dette kan jeg måle innvendig diameter. Måleområdet er fra 34 mm til 62 mm. Dette er i bruk omtrent daglig.



Dette er et isolasjonsmålingsinstrument. Noen ganger lurer man på om man har tilstrekkelig isolasjonsmotstand. Da er dette instrumentet kjekt å ha.



Dette er tangampèremeteret mitt. Hvis jeg skal måle strøm i en krets, men ikke gidder koble fra tilførslene, bruker jeg bare dette instrumentet. Lettvint.



Dette er en sveiselære. Med denne kan jeg måle rågen på en sveisesøm.



Her har jeg fotografert en konturlære. Skal man overføre konturer er denne nærmest uslåelig.



Dette er micrometeret mitt. Hvis jeg bruker microscopet til å avlese med, blir avlesningen nøyaktigere enn med klokkeskyvelæren.



Dette er vel det nærmeste jeg kommer et yndlingsmåleinstrument. Dette burde jeg bruke mye oftere.



Dette er krumpasseren min. Den bruker jeg når jeg skal sammenligne utvendige mål på gjenstander.



Med denne kan jeg sammenligne innvendige mål.



Dette er en stikkpasser.



Dette er linjalen min. Den måler både tommer og centimeter. Ja, til og med fot!



Dette er linjalens bakside. Her finner jeg mange nyttige tabeller.



Dette er et micrometer som måler inntil 50 mm. Det er en gave jeg har fått av en gammel elektriker. De mest skarpøyede kan se på den lille lappen at instrumentet forlot Moore & Wright  i oktober 1956. Dette var standardutstyr i verktøykassene hos A. G. Johansen. Den gangen var man nøye når man skulle sammenføye elektrikerrørene. Med dette instrumentet kunne man kontrollere rørdiameteren mens man var på lageret. Det er jo dustete å bære røret ut på byggplassen hvis det ikke overholder kravene. Dagens elektrikere har mye å lære.



Dette er turtelleren min. Den er mekanisk, så jeg trenger ikke skifte batteri på den. I esken ligger det et antall mellemhjul. Disse bruker jeg til selve avtastingen.



Dette er en slags perambulator. En perambulator brukes for å måle opp avstander i det fri. Denne er i miniatyr, så den er ikke egnet for oppmåling på asfalt. Jeg benytter den til å måle opp reisestrekninger på kartet. Den er inndelt med diverse målestokker. Den kan også benyttes på arbeidstegninger. Heftig!


 
Dette er to gjengelærer. Den venstre benytter jeg når jeg skal bestemme Whitworth-gjenger, mens den høyre er kjekkest å bruke til metriske gjenger.



Dette er en svært eksklusiv lomme-tommestokk eller en lomme-fotstokk i ben. Utfoldet er den en fot lang. Jeg bruker den som reservemåletingest, og oppbevarer den i en lomme på foten (eller benet).



Dette er en thermostat. Den kan brukes for eksempel når man ønsker å sikre seg at en væske ikke overstiger en viss temperatur. Den kobles til varmeelementet som sikrer at temperaturen kommer opp til, men ikke overstiger innstillt verdi, som i dette tilfellet er 79° C. Man kan lese av skalaen at temperaturen i skrivende øyeblikk er om lag 20° C på mitt arbeidsværelse. Nyttig.


 
Til venstre vises det russiske anemometeret mitt. Det er lettvint å bruke sammen med stoppeklokken til høyre. Jeg utsetter anemometeret for været, og starter klokken når viseren står rett opp. Når viseren har beveget seg 20 delestreker, stanser jeg klokken. Nå kan jeg lese av vindhastigheten direkte i dm/s på stoppeklokken.




Dette er en pneumatisk måletingest. Den viser lufttrykk i bilringer.



Slik ser målebåndet mitt ut. Det er to meter langt, og heter "Rulofix".



Dette er en lysmåler. Når jeg ønsker å finne ut hvor mye lys som faller på et objekt, stiller jeg meg ved objektet med lysmåleren. Så stiller jeg den halvkugleformede lyssprederen over øyet på måleren, og retter måleren mot fotostativet. Dette går for å være den mest nøyaktige måten til å bedømme lyset. Alternativt kan jeg stille meg ved fotostativet og rette måleren mot objektet uten lyssprederhalvkuglen. Da benytter jeg måleren som en eksponeringsmåler, og kan lese av hvor mye lys som reflektéres fra objektet. Denne metoden er ikke så nøyaktig, men er ofte mer praktisk enn den andre metoden. Hvis jeg for eksempel skal ta bilde av en gorilla, benytter jeg eksponeringsmåleren heller enn lysmåleren. Det er for sikkerhets skyld. Om jeg skal ta bilde av månen vil jeg også benytte eksponeringsmåleren, men da er det fordi objektet er så langt unna at det vil være upraktisk å stå ved objektet og måle. Reisetiden vil være betydelig, og lysforholdene kan ha endret seg innen jeg når tilbake til fotografiapparatet.



Hjemme, tilbake til Bilder.
Måletingester 2, måletingester 3




counter easy hit