Lukkertidsmåling

Når man har et ordentlig kamera, er man spent på hvilke lukkertider det er i virkeligheten. På lukkeren er det gjerne påstemplet noen verdier, men dette er bare veiledende tall. Virkeligheten er helt anderledes.




Man gjør mange ting for å glede sin kone. Til jul fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i én smekk. Slik gjorde jeg det: En sen høstkveld gikk jeg i en klæsbutikk for å kjøpe julepresent til min kone. Når man handler klær til kvinnfolk, vet man helt sikkert at det man kjøper blir byttet, for det er feil størrelse, har feil farve eller noe annet som menn ikke forstår. Derfor var det viktig å kjøpe plagget så tidlig at bytterett ikke lenger var aktuelt. Det jeg har bruk for er et sort fløyelsskjørt som jeg kan bruke til å stenge lys ute når jeg skarpstiller på mattskiven. Jeg fant skjørtet og pakket det inn. På julaften fikk min overraskede kone skjørtet, og blev svært glad. Riktig farve, riktig størrelse, alt var riktig. Julen blev feiret hjemme hos min bror, og første juledag da vi skulle reise hjem, sikret jeg meg skjørtet, og gjemte det i bilen. Blandt alle de andre pakkene var det ingen andre som husket skjørtet. Vel hjemme ville min kone ta frem skjørtet, men det var ikke å finne blandt gavene. En telefon til broderen var resultatløs. Min kone har lurt fælt på hvor det er blitt av, men jeg bare skylder på svigerinnen. Hverken jeg eller broderen har vel interesse av et skjørt?




Dette er skjørtet. Jeg har fått Fysa til å stå modell.




Jeg ankommer Fysene for å måle lukkertider på Schneider'n. Fotografiapparatet ligger i kofferten.



For å måle tidene har vi bygget en liten målert. Den består av noen ganske få, billige komponenter: En kondensator på cirka 400 pF, en resistans på cirka 5 kΩ, en fototransistor og et batteri. Dessuten trengte vi en jackplugg som passer i microfoninngangen på læpptåppen og litt ledning.



Det hele montéres på en papp-plate. Det er kjekt om fototransistoren havner midt på platen.



Fisle setter platen der hvor filmen vanligvis festes. Det er ikke så gunstig om det slipper lys inn bakfra, så en tykk plate er fint.



Koblingsbrettet er limt fast på baksiden av platen, sammen med batteriet.



Vi hadde ikke tilgang til noen lystett plate, men heldigvis har jeg tatt vare på skjørtet som Fisla fikk til jul. Det er heldigvis ikke noen fare for at Fisla skal lese denne siden, for hun er ikke særlig interessert i hva som foregår på internettet.



Kameraet er lystettet bak, og målerten er tilkoblet læpptåppens lydkort. I læpptåppen er det installert et program til lydbehandling.



Nå starter jeg lydredigeringsprogrammet, samtidig som jeg lyser inn i kameraets objektiv. Når jeg presser inn utløseren på kameraet, vil lukkeren åpne seg, og fototransistoren blir belyst. Transistoren begynner å lede, og sender en puls til lydkortet. Denne pulsen blir oppfattet som en transient av lydredigeringsprogrammen, som viser en spiker på skjermen. Når lukkeren lukker seg, sender målerten en ny spiker.



Jeg klarer å lyse samtidig som jeg starter programmet.



Til venstre ser vi spikeren når lukkeren åpner, og til høyre når den lukker. Lukkeren har vært åpen i et drøyt sekund.



Her har jeg stilt lukkertiden på 1/25 sekund. Forløpet er markert med musen, og tiden kan leses nede til høyre: 0,037 sekunder. Det er omtrent 1/27 sekund.



Hjemme, tilbake til Bilder





click tracking