Fotoutstyr og kikkerter


Her er et lite utvalg av det utstyret jeg benytter når jeg fotograférer. Ikke noe av utstyret er særlig nytt eller bra. Her er også noen av kikkertene mine.



 
Dette apparatet arvet jeg av min farfar. (Wollensak Junior) Det er et apparat for fotograféring på glassplater. Man brukte ikke film den gangen, men smorte lysømfintlig emulsjon på en glassplate som man med megen viderverdighet fikk lurt inn i kameraet i stummende mørke. Efter eksponeringen var det vanlig å lave kontaktkopier av glassplaten. På den måten slapp man å kjøpe kostbart forstørrelsesutsyr, samtidig som man gikk glipp av de åpenbare fordelene med det gigantiske negativet.



Dette kameraet har jeg også arvet av min farfar. Det har mange likhetstrekk med kameraet over, men dette er for rullefilm. Jeg har forgjeves forsøkt å få fatt i passende film til kameraet, men 120 mm bred rullefilm er ikke lenger hyllevare. Den filmen som stod i kameraet da jeg overtok det, var eksponert, og ikke til særlig glede.



Nok et arvet kamera. Dette benytter kurant film. Det er bare å kjøpe rullefilm for negativer i størrelse 6x9 cm. Jeg har tatt mange bilder med dette apparatet, og noen av dem med forholdsvis godt resultat.



Dette er et lommekamera (Voigtländer) til 6x6 cm rullefilm. Jeg blev innbildt at det skulle ta fantastisk skarpe bilder. Dette gledet meg stort, for jeg var ikke særlig fornøyd med kvaliteten på mitt speilreflekskamera med 135-film. Ved store forstørrelser blev bildene svært kornete. Med lommekameraet over er ikke dette noe problem, på grunn av den store filmen. Dessverre setter optikken en grense for hvor stort det er interessant å forstørre bilder tatt med dette kameraet. Speilrefleksen er svært meget bedre.



Dette er et lite fotostativ, et såkalt bordstativ. Det er en gave fra enn venn som har fint havebord.



Dette er objektiver til Canon speilrefleks. Disse er makne. Det er to makrozoomobjektiver, 35-105 mm, original FD. Det er zoomring på dem, og blenderen endrer seg ikke når man zoomer. Det ene er litt løs i noen skruer, men det andre skal være i topp stand.



Dette er også et zoomobjektiv til Canon. Det er et Tokinaobjektiv, 24-40 mm, med zoomring.



Dette er to togangerkonvertere til Canon. Den ene har makroofunksjon, 1:1. Det er en Tokina. Den andre er en Vivitar.



Dette er nok et makrozoomobjektiv til Canon, 100-300 mm original FD. Heller ikke dette objektivet endrer blender når jeg zoomer, men objektivet har dessverre ikke zoomring. Det betyr at brennvidden endrer seg kontinuerlig hvis jeg skal ta bilder i stativ, og retter kameraet oppover eller nedover. Til horisontal fotografering går det greit, har jeg hørt. Jeg har aldri fotografert horisontalt med teleoptikk..



Dette er selve apparatet, påmontert en 17 mm vidvinkel fra Tokina. Meget anvendelig, særlig innendørs. Sammen med all optikken er dette apparatet plassert i et hjørne sammen med en støvsuger, der de står og samler støv. Det blir neppe satt film i dette apparatet igjen.



Dette er et digitalkamera. Her skjer alt automatisk. Når jeg skal ta bilder med dette apparatet, stiller det seg inn efter et system foreslått av en dataingeniør i Japan. Det betyr at det er et svært begrenset arbeidsområde for dette apparatet. Det tar forholdsvis gode bilder i sterkt lys i overskyet vær. Farven blir underlig, men det kan jeg rette opp i et dataprogram. Dette apparatet er belemret med tidsparallaxe, så det er ikke mulig å ta bilder av ting i bevegelse.



En slik kikkert er det vanlig å fremstille sjørøvere med. Denne kikkerten forstørrer tredve ganger, og er omtrent umulig å bruke til sjøss. Det går an å bruke den på land, hvis man støtter seg mot noe som står stille.



Denne kikkerten er ypperlig under gode lysforhold selv om grunnen beveger seg noget. Den forstørrer fjorten ganger, men bildet holdes stødig av et gyroscop om så kikkertens eier er ustødig.



Dette er den pingvinformede stjernekikkerten min. Den ser nøyaktig ut som et leketøy, men den viser et skarpt og nært bilde.



Med denne kikkerten ser jeg alt som naboen finner på. Kikkerten er liten, og synes dårlig fra utsiden.



Nok en gang har jeg vært i utlandet, og bemektiget meg gull. Dette elegante fotografiapparatet fra Zeiss fikk jeg for 150 SEK, og det bruker helt alminnelig 120-rullefilm. Et kupp.



Dette er en Zeiss Ikomat. Dette skal være rått, altså.




Dette er en lysmåler. Når jeg ønsker å finne ut hvor mye lys som faller på et objekt, stiller jeg meg ved objektet med lysmåleren. Så stiller jeg den halvkugleformede lyssprederen over øyet på måleren, og retter måleren mot fotostativet. Dette går for å være den mest nøyaktige måten til å bedømme lyset. Alternativt kan jeg stille meg ved fotostativet og rette måleren mot objektet uten lyssprederhalvkuglen. Da benytter jeg måleren som en eksponeringsmåler, og kan lese av hvor mye lys som reflektéres fra objektet. Denne metoden er ikke så nøyaktig, men er ofte mer praktisk enn den andre metoden. Hvis jeg for eksempel skal ta bilde av en gorilla, benytter jeg eksponeringsmåleren heller enn lysmåleren. Det er for sikkerhets skyld. Om jeg skal ta bilde av månen vil jeg også benytte eksponeringsmåleren, men da er det fordi objektet er så langt unna at det vil være upraktisk å stå ved objektet og måle. Reisetiden vil være betydelig, og lysforholdene kan ha endret seg innen jeg når tilbake til fotografiapparatet.




Nok en Zeiss Ikon Nettar Novar Anastigmat. Denne har Vario lukker. Lysstyrken er beskjeden, 1:6,3. Jeg bruker den uansett på f 11, så det spiller ingen rolle. Jeg har nettopp kjøpt ny film til den. Denne tar nok gode bilder med Kodak E100 GX. Slik film gir så varme farver, og det gjør seg godt når man skal fotografére flesk.



Dette er en Calumet Monorail med en Schneider Kreuznach. Dette kameraet fikk jeg av min kone til fødselsdagen min i år. Det er litt plundrete å fotografere med, men det tar gode bilder. Det er plassért på et Bilora-stativ. Med dette kameraet har jeg perspektivkontroll, og når jeg fokusérer benytter jeg meg selvfølgelig av østerrikeren Theodor Scheimpflugs prinsipp. Med digitalkameraer er det sjelden man har slike finesser som var helt vanlige rundt 1900 og frem til syttitallet på profesjonelt utstyr. Det er gøy med digitalkameraer, men dessverre er kvaliteten så dårlig, så for fremtiden skal jeg fotografere med dette eller andre kameraer som kan bruke 4x5" film. Med en billig scanner fra Epson får jeg lett en oppløsning på 100 Megapiksler. Et slikt kamera får man for noen hundrelapper på eBay.



Dette er en Graflex Super Graphic. Det er dette kameraet Arthur "Weegee" Fellig brukte til å ta mange av sine verdenskjente bilder med. (Det er ikke makent til Weegees kamera, det er faktisk det samme kameraet.) Denne typen kamera blev brukt av de dyktigste fotojournalistene på '40, '50, '60 og helt opp til syttitallet. Dette kalles et pressekamera, og kan forskyve perspektivet, samt rotére fokusplanet slik en monorail også kan. Fordelen med dette kameraet er at det går greit å bruke det håndholdt. Dessuten kan det puttes i lommen, hvis man har gode lommer. Filmen er helt almindelig 4x5" platefilm.


Fotoutstyr og kikkerter 2
, Fotoutstyr og kikkerter 3,
Hjemme, tilbake til Bilder



counter free hit invisible