Blyantspissere

Det er ikke deilig å tegne med en sløv blyant. Prøv selv! (Unntatt når man - for kunstens skyld - trenger en sløv blyant.)



Dette er en blyantspisser fra Tsjekkia. Den er produsert av "Sellier & Bellot", som kanskje er mer kjent for å produsere ammunisjon. Spisseren er utformet som en liten dreiebenk, og spisser ved å skave av materiale fra blyanten med et svært skarpt tannhjul. Spisseren spisser sannelig spisst, men treverket blir temmelig rufsete. Det er fint, for da glir ikke blyanten i hånden.





Dette er en reiseblyantspisser. Når jeg skal langt kan jeg ikke ta med meg Dahle, i hvertfall ikke hvis jeg skal til fots. Likevel krever jeg at blyantene mine er sylskarpe. Da benytter jeg denne spisseren. Den har utskiftbart blad. Dette bladet kan jeg også bruke i barberhøvelen min. På korte turer trenger jeg kun ett blad, enten jeg skal spisse blyanten eller jeg skal barbere meg.





Dette er min første blyantspisser. Den fikk jeg av min oldefar. Han hadde arvet den av sin farfar, som hadde fått den til konfirmasjonen. Legg merke til at den har ikke utskiftbart skjær. Denne spisseren spisser svært spisst. Den ligger ikke så godt i hånden, men du verden så flott den spisser.



Denne blyantspisseren har jeg hatt mye glede av. Med andre spissere må man passe på som en smed om ikke blyanten skal bli for spiss. Denne er stillbar, så her kan man spisse selv om man er litt trett på morgenkvisten. For at denne ikke skal gnage opp lommene, er den utstyrt med et elegant etui. Det er derfor det er nettopp denne spisseren som ligger i min lomme til enhver tid. Det er en Dux Precison.



For å spare miljøet er det mange som benytter en knotteblyant heller enn en blyant med en mine omsluttet av treverk. Knotteblyanter må også spisses, men spissebøsset inneholder naturligvis ikke treverk når man kun spisser minen. Spisseren på bildet kan spisse miner opp til 3 mm tykkelse. Denne heter "Faber Castell 50/65 Minfix". Når man spisser de tykkeste minene konverterer spisseren til spisser for venstrehendte. Venstrehendte skal være skrekkelig kunstneriske.





Dahle 77. En gammel traver i det norske skolesystemet. Denne måtte tas ut av produksjon, for den viste seg å være omtrent uslitelig. Siden den skrues fast i bordet, var det vanskelig å somle den bort også. På baksiden av spisseren, på selve sveiven, er det en stilleknapp. Med denne kan man stille hvor spiss blyant man vil ha. Når den spisser spissest mulig, blir også spissen hul. Bravo, Dahle!




Slik ser en tradisjonell japansk lommekniv ut. Den er håndsmidd av en japansk knivsmed. I Japan avholdes hver år et mesterskap i blyantspissing på barneskolen. Alle barna bruker en slik. Den kalles for Higonokami.




I Sverige kom jeg over denne pennekniven. Nu kan jeg lave meg en quill. Kniven er produsert av den kjente svenske knivfabrikken EKA i Eskilstuna. (Engelsk for "tunfisken til Eskil".)




Dette er en meget robust og nøyaktig blyantspisser. Den er produsért i Tyskland i den kjente blyantspisserfabrikken Möbius und Ruppert. Jeg arvet den av min morfar tidlig på syttitallet. Noen kaller denne for "Granat-spisseren" på grunn av den artige formen. Dette er en eldre type. Det ser jeg fordi det er føringer til knivbladet. De moderne har ikke disse føringene, for det er mer kosteffektivt (sic) å kutte dem ut. Dermed risikerer man å montere bladet skjevt i de nye spisserne, men aldri med denne. Denne modellen blev patentert 14. april 1847, av franskmannen Constant de Thierry des Estivaux, Marquis de Faletans, om vi skal tro tilgjengelig litteratur. I boken "Kleine Anspitzer-Fibel" av Leonhard Dingwerth kan vi på side 14 lese at de Thierry, blyantspisserens far, tok patent på "Granat-spisseren" denne vårdagen i 1847. Dette er således den eldste typen som finnes, men mitt eksemplar er nok nyere. Morfar blev født på attenhundretallet.



Dette er en slik spisser som bestykkes med et industribarberblad.




Denne er til å spisse minene på en knotteblyant. Kjempefin for arkitekter. Han som eide denne før meg var arkitekt. Fred være med ham.




En slik spisser er egnet til å spisse blyanter med myk mine. Farvestifter har ofte myk mine.




Denne spisseren er til blyanter med ekstremt myk mine. Denne spisseren og spisseren ovenfor kan kjøpes på et sted som heter "The rising sun", er jeg blitt fortalt. Der spisser de blyanter til å tegne på hud rundt øynene med.




Denne blyantspisseren er ikke i handelen endnu. Den er fra Möbius und Ruppert, modell "Pollux". Jeg tok kontakt med fabrikken, og fikk spesialsendt to eksemplarer til min bopel. (Takk Monika S.) Denne hulspisser blyantene, slik Dahle 77 også gjør, men jeg tror nesten at den gjør det bedre. Fantastisk!




Den trekantede blyantspisseren fra Möbius und Ruppert. Stikker man blyanten inn i det avbildede hullet, kan man spisse bort blyanttreet, uten å spisse selve minen.



Den samme blyantspisseren som på bildet ovenfor. Stikker man blyanten inn i det avbildede hullet, kan man kun spisse minen. Det tredje hullet er til konvensjonell spissing, for den som ikke ønsker veldig slank spiss.




Hvis man er redd for å brekke minen under spissing, men likevel vil ha en ektremt spiss blyant, er denne blyantspisseren førstevalget. I det venstre hullet spisses treverket, i det høyre hullet spisses minen. Dette er en av de såkalte "totrinnspisserne". Den er fabrikkert i Tyskland av KUM. Spisseren har beholder for spissebøss, samt ekstra kniver. Den har også hull på siden for å spisse knotteblyanter for den miljøbevisste. Den tar opp til 3,2 mm miner. Dette er gaven til mannen som har alt (unntatt gode blyantspissere).




Dette er KUM Masterpiece! Det er flaggskibet til KUM (Kunststoff & Metallwerke). I denne spisseren har de lagt all sin ekspertise. Spisserbladene er herdet til 64 Rockwell, og de er litt krumme. Det er for å legge press på festeskruen, slik at den ikke løsner under bruk. Kroppen (der Motor) er frest ut av en magnesiumblokk. KUM benytter magnesium i kroppen for å forhindre at klingen skal ruste. Magnesiumet virker som offeranode. På hjemmesiden til KUM kan vi lese "Magnesium ist das achthäufigste Element auf der Erde". How cool is that? Spisseren leveres i en neoprenpose, og inni den ligger en liten monter som inneholder spisseren. Ingen blyantspissere har skarpere blader. Stopperen, som er av edelplastic, holder to ekstra blader. I hull nummer 1 spisser man blyanttreet. Hull nummer 2 er mindre, for der skal man kun spisse minen. Koningen inne i dette hullet har en litt annen vinkel enn i hull nummer 1. Dette gjør at spisseren stopper blyantens vandring når spissen er helt spiss. Denne spisseren spisser spissest av alle spissere på markedet. Hvis du har lett efter en spisser som spisser spisst, kan du stanse letingen nu. Alle andre spissere kan gå hjem og legge seg. Spissseren er neppe egnet til sortere blyanter enn 4B, men bruker du slike til korrespondansen, kan du samtidig smykke deg med tittelen "Zweimalspüler".




Den kjente blyantfabrikken Mitsubishi laver ikke bare blyanter. Den laver også meget gode blyantspissere. Noen har kanskje hørt om bilene deres, men det er altså når de laver blyantspissere at de virkelig skinner. Denne spisseren er for folk som spisser mange blyanter. Den er betydelig større enn Dahle 77. Den har så stor spissebøss-skuff at den trenger ikke tømmes til lunch. Den trenger knapt å tømmes daglig! En annen flott ting med denne spisseren er at gripeklørne er gummi-belagte, slik at spisseren ikke setter merker i lakken på blyanten. Den kan dessverre ikke festes i bordet, så den må betjenes med begge hender. Spissingen utfører den så flott at den kan nærmest sammenlignes med KUM Masterpiece. Spissen blir ikke fullt så lang, men til gjengjeld laver den en konkav spiss. Mitsubishi KH-20. (På tysk: Mitsubishi Ka-Ha-Viertelgeviertstrich-Zwanzig.)




Skal man diskutere blyantspissere, kommer man ikke unna den Tsjekkiske luksusblyantprodusenten Koh-i-noor. Deres blyanter er kjent for alt man ønsker å bli kjent for når man produsérer blyanter. Har man Koh-i-noor blyanter, bør man også ha Koh-i-noor spisser. Dette er en totrinnsspisser. I hullet med den store kniven spisser man blyanttreet, i hullet med den lille kniven spisser man minen. Denne spisseren er til blyanter som er veldig sorte. Med denne kunne jeg godt spisse 8B, på grunn av koningen. En god all-round-spisser. Koh-i-noor No 1000. Spisseren er produsért på lisens i Tyskland. Da jeg mottok spisseren fra min tyske venn, var den temmelig grisete. De tre siste bildene er tatt efter en tur i smykkerenseren.




Denne blyantspisseren har en spesiell type roterende kniv, ikke ulik den man finner på en kjøttkvern. Selve spisseren er i støpegods, men spissebøss-skuffen er av blikk og cellofan.Når håndtaket sveives, dreies samtidig blyanten rundt, slik at kniven skjærer jevnt rundt hele blyanten.




Dette er den mest primitive blyantspisseren jeg har. Den er konstruert på begynnelsen av 1900-tallet, og er svært driftsikker. Man setter blyanten i en jigg, og lar kniven gli nedover en skinne, slik at man alltid får gunstig vinkel på knivbladet. Denne spisser sylspisst, 17,2°. Jeg har ikke sett andre slike spissere som spisser så spisst. Dette er ikke en spisser for nybegynnere, men du verden så flott den presenterer seg på skrivebordet.




Dahle 122. Dette er en fantastisk spisser for den som lever på et stramt budgett. Jeg tror ikke at den er i handelen, så den må kjøpes inn på et loppemarked. Vanligvis vil den gå for en tjuings. Den spisser selvfølgelig veldig bra, men det som er verd å merke seg på bildene, er at jeg har spisset en Mitsu-Bishi 9800 4B. Dette er min beste blyant. Jeg var litt bekymret for at Dahle skulle skrape opp lakken med sine mektige kjever, men akkurat som tigermor kan bære tigergutt uten å gjøre skade, kan Dahle 122 spisse Mitsu-Bishi 9800 4B uten at det blir merker i lakken. Det er derfor jeg liker Dahle 122 så godt.




Dette er en spisser for tømrerblyanter. Denne har vi ønsket oss i mange år, og endelig er den i markedet. Tidligere har det vært nødvendig å bruke kniv for å spisse tømrerblyanten, men hvor mange lovlydige borgere bærer kniv? Ingen, selvfølgelig, siden det er forbudt å bære kniv. Hvor mange av disse er tømrere? Om det så var hundre prosent, blir det stadig ingen siden hundre prosent av ingen er ingen. Tømrere har i mange år sittet hjemme på kveldene og spisset blyantene sine for å være klare til en toff arbeidsdag. Med denne spisseren kan de gjøre dette i arbeidstiden, og få betalt for dette som helt klart er en del av arbeidet. Dette er en seier for arbeiderklassen. Dette er en kostbar spisser, og dermed en stor investering for tømrerne. På den måten er det også en seier for kapitalismen. Vinn-vinn, altså. Hva all forskning viser om klimafordelen er foreløbig uvisst. Vi må formode at det blir en klimagevinst, siden byggematerialet til spisseren er beryktet for ikke å være nedbrytbart. Dermed er det på en måte en evighetsmaskin. Kudos til Car-pen-tiX for å skåne miljøet!

Siste: Jeg er informert av en ekspert om at det er dumt med maskiner med lang holdbarhet. Det er mye bedre med stadig nye modeller som slipper ut mindre. Fyyyy, Car-pen-tiX! Med så mange ukjente faktorer er det umulig å si om spisseren har verdens største carbonfotavtrykk eller verdens minste carbonfotavtrykk, men jeg vil stemme for verdens beste carbonfotavtrykk. (Dette er subjektivt, og er ikke basert på forskning.)



Hjemme, tilbake til Bilder